Forserer fjell for å halvere reisetiden mellom Bergen og Os

September 2014. Bompengesøknaden for E 39 Svegatjørn — Rådal ble endelig godkjent av departement og regjering. Stortinget ga så sin aksept, og veien mellom Bergen og Os som har vært planlagt siden 1961 er et faktum. Men først skal den bygges.

Veidekke

Entreprisen på den nye veien er delt i to. Veidekke har fått den ene parsellen på 12,7 kilometer, og Implenia har fått den andre.

Hovedtillitsvalgt i Veidekke, Inge Ramsdal, tar imot Arbeidsmanden på anleggsriggen på Ulven. Med seg har han tillitsvalgt distrikt spesialprosjekt Terje Krossøy, og tillitsvalgt distrikt samferdsel og plasstillitsvalgt Svend Almås.

I dag er det medlemspleie som står på agendaen. Arbeidsmanden mangler detaljkunnskap om Veidekkes organisering, og får forklart litt nærmere: Krossøy er tillitsvalgt for Veidekkes mobile betongavdeling, mens Almås er tillitsvalgt for avdelingen for tunnel- og masseforflytning.

Og er det noe den nye E39 mellom Bergen og Os består av, så er det tunnel. Og betong. Veidekkes oppdrag innebærer bygging av to to-løpstunneler (Skogafjellstunnelen på 1,5 kilometer og Lyshorntunnelen på 9,2 kilometer) og to kilometer firefelts hovedvei i dagen. Oppdraget omfatter også bygging av to planfrie kryss, en vanntunnel på 1,7 kilometer, bruer, portaler og støttemurer og et omfattende VA - anlegg.

Egne ansatte

– Dette er Statens vegvesens største veikontrakt noensinne, på 2,3 milliarder kroner, forteller prosjektleder i Veidekke, Trygve Slåke.

Veidekke signerte kontrakten i juni 2015, og i oktober var bedriften i gang med veibyggingen. Slåke forteller at Veidekke per i dag har rundt 230 personer på prosjektet totalt, hvorav 130 er ansatt i Veidekke.

– Helt fra anbudsstadie var det klart at vi skulle ha egne tunneldrivere og lokalt ansatte fra betong i Bergen. Det er en strategi vi har god erfaring med, forteller han.

I de store byene her til lands har Veidekke det de kaller multilokale. Det vil si de bruker lokale ansatte på betong som jobber vanlig arbeidsuke. Dermed slipper bedriften å betale reise, kost og losji.

– Ved å bruke lokale ansatte fra Bergen isteden for pendlere har vi redusert kalkylen, noe som gjør at vi kan være med å vinne anbud, forklarer prosjektlederen.

Men noe innleie og underentreprenører er det.

– Vassbakk & Stol har tunge grunnarbeid i dagen, Vimo har fjellsikringen i dagen, og sjåførene til Veidekke sine lastebiler er innleid fra Jobzone, sier Slåke.

Stuffen mot Endelausmarka

Neste stopp er Hamre i Fana. Her har Veidekke en tilkomst-tunnel til Lyshorntunnelen, den lengste av tunnelene i entreprisen. To løp på 9,2 kilometer hver bores med utgangspunkt fra Hamre. Her blir det sprengt tunnel både nordover mot Rådal og sørover mot Endelausmarka i Os kommune.

Steinmassene blir fraktet ut gjennom tilkomst-tunnelen, til et deponi om lag tre kilometer unna. Alle lastebilene blir spylt på vei ut av anleggsplassen, for å unngå søl på veiene.

Inne i stuffen, det vil si i enden av tunnelen der boringen foregår, møter vi Geir Kvåle som er bas. Med seg har han læring Fredrik Oshaug. Han har fagbrev som forskalingssnekker fra før, og utvider nå til å få fagbrev innen tunnel – bergspregning.

– Det er arbeidsfolk vi trenger i denne bransjen, slår Kvåle fast.

Han og kollegaene sprenger mellom 5,5 og 6 meter om gangen. Ifølge basen har de vært litt på hæla, men nå går det rette veien.

– Det har vært nokså dårlig fjell her, og vi må bruke sprutbetong, forklarer han.

Sikring av tunnelen før salva går av er en svært viktig del av jobben.

Fra fire hull i stuffen sildrer det vann. Det er Kvåle som har undersøkt vanntilsiget til tunnelen.

– Det er i underkant av 10 desiliter vann per minutt fra hullene her til sammen. Det er innafor. Dersom det hadde kommet mye mer vann, måtte vi ha tettet vanntilsiget til tunnelen. Det er viktig å finne vannet 10 – 15 meter foran tunnelen. Finner du vannet etter at tunnelen er sprengt, er det for sent, forteller han.

Tunnelarbeiderne jobber 12-9 ordning, med 10 timers arbeidsdag.

– Blir du ikke døgnvill når du jobber inni fjellet i 10 timer?

– Nei, jeg merker ikke noe til det. Det er klart at på denne delen av året ser vi lite dagslys. Men vi har mye lys på riggen, peker Kvåle.

Etter at Arbeidsmanden og de tillitsvalgte har vært noen minutter i hytta, utbryter Kvåle vennlig, men bestemt.

– Vi jobber på akkord. Vi har ikke tid til å prate bort hele dagen!

Portalen

Så bærer det ut av tunnelen og til inngangen til Skogafjellstunnelen, fra Svegatjønn. Her møter vi Sture Vevatne, som er bas. Han jobber i avdelingen Bergen, og er medlem av Arbeidsmandsforbundet. De flere av hans kollegaer er medlemmer i Fellesforbundet.

– Jeg er på den rette siden, smiler Vevatne.

– Bygg- og anleggsdivisjonen i Veidekke jobber tett sammen. Det er viktig å ha et godt samarbeid mellom distrikt og avdelinger i Veidekke. Det har vært litt av kulturen i Veidekke, forklarer hovedtillitsvalgt Inge Ramsdal.

Portalen som bygges ved inngangen til tunnelen støpes med 11 meter og 130 kubikk betong av gangen. Når portalen er ferdig er den rundt 80 meter lang, og 2.500 kubikk med betong er gått med.

Mannskapsutveksling

Inge Ramsdal er fornøyd med å jobbe i en bedrift som setter eget mannskap høyt på agendaen. Veidekke har erfart at det lønner seg å bruke egne ansatte framfor underentreprenører og innleie.

Men at varierende behov for arbeidskraft er en av utfordringene i bransjen, er ikke til å stikke under stol. Derfor har de store entreprenørene i bransjen hatt et samarbeid om mannskapsutveksling.

– Målet er å unngå permittering. Ved å bruke hverandres ledige ressurser istedenfor å leie inn fra Adecco eller Manpower, kan vi unngå permitteringer i bransjen. Veidekke har hatt mange utleid til andre entreprenører, men nå er det vi som har mange jobber, og vi leier inn folk fra NCC, Skanska og AF, forteller Ramsdal.

Han er opptatt av at denne avtalen holdes i livet. Det er lett for at det kan flyte ut dersom fokuset forvitrer.

– Vi må passe på at dette ikke sklir ut. Derfor må vi ha et nytt møte snarest med de hovedtillitsvalgte og folk fra HR i bedriftene, mener han.

Lærlinger

En annen ting Ramsdal er opptatt av, er lærlinger.

– Anleggsbransjen trenger fagfolk, og det er et samfunnsansvar å ta inn lærlinger, mener han.

Veidekke har ifølge Ramsdal tatt inn nok lærlinger til at de kan rekruttere dem til egne rekker ved endt fagprøve, om lag 200 i året. Nå sysler de tillitsvalgte med tanken på å få med bedriften på å øke antall lærlinger til 250.

– Vi kan ikke garantere alle jobb etter læretiden. Det er klart. Men kan søke andre firma om jobb – med fagbrev i hånda. Ved å øke med 50 lærlinger tar vi et samfunnsansvar og skaffer fagfolk til bygg og anleggsbransjen, for det trenger vi, avslutter Ramsdal.